BIEBSTORY

Heisann folkens. Tirill her, og jeg må desverre komme med en dårlig nyhet.

Jeg har enda ikke fått tilbake pcen min fra repersjon, og jeg vet heller ikke når jeg får den. Og om akkurat to måneder skal jeg på en ferie i en måned og etter det på norway cup, og derfor tror jeg neppe at min neste historie kommer til å bli ferdig til det. Derfor må jeg vente med min historie til etter det, men det er heller ikke sikkert at jeg kommer til å skrive den da. Desverre.

For jeg har det også veldig travelt med skoleting og sånt. Så da kommer det kanskje aldri mer historie på denne bloggen. Trist, men det får bli sånn. Men jeg kommer ikke til å slette bloggen.

Også får jeg masse spørsmål om sesong to på historie to. Den er skrevet, dere må bare se på kategoriene på høyre siden på bloggen.

Takk for meg, og det har vært helt supert å skrive for dere! Synd ikke Solveig kunne skrive lengre. Jeg kommer også til å savne dere veldig, men det kan jo være jeg kommer tilbake! :)

Heisann! Ja dere ser overskriften.. Jeg slutter. Beklager altså, men det tok alt for mye tid! Jeg er nødt til å prioritere skolen og lekser nå som tentamen og alt mulig annet shit kommer. Altså, dere tror vell at det ikke er så utrolig vanskelig å bare sette seg ned og skrive, men jeg bruker ca en halv time på hver del og på allerede 50 deler kan dere jo tenke dere hvor lang tid jeg bruker. Jeg beundrer virkelig Rano som har skrevet historier så utrolig lenge! Om dere hadde startet hadde dere skjønt hvor mye tid det tar! Men ihvertfall, jeg skal forklare dere hva som skjer videre, for noen av historiene jeg har lest har bare sluttet helt uforventet og det er helt jævlig! Så..

Justin får den festen og blablabla. Resten av atlantaturen er ikke så spess. DN kommer inn på skole i atlanta til sommeren og begynner der. Hun flytter inn hos naboene til Vhristian og Caitlin. Justin tror at hun kommer inn i Oxford. Da hun akkurat er kommet er Justin på vei bort til Christian og da overrasker hun han. Og så skjer det bare sånn masse random. De skal på tivoli en dag og DN blir dritkvalm og spyr. De stresser og tror hun er gravid, så Justin går inn på apoteket for å kjøpe graviditetstest til henne. Den er negativ. Hun var ikke gravid, men paparazziene har selvfølgelig fått med seg at han var og kjøpte testen, så det blir masse ddtyr i media. Ellers drar de på hytteturer og ferie en gang. Historien skulle liksom slutte med at hun tok en ny graviditetstest og den viste positiv..

Jeg vet ikke når Tirill begynner med sin, for pcen hennes er på reperasjon, men det kommer hun tilbake til!

Tusen takk for meg! :)

Heisann! Et nært familiemedlem har bursdag i morgen, så jeg vet ikke hvordan det blir med skrivingen. Slutter seint på skoeln og vi skal kose oss alle vi i "huset", såååå.. ja

"Hei mamma!" sa jeg glad etter jeg hadde tatt i mot telefonen fra Pattie. "Hei jentami, har du det bra?" spurte hun. "Ja, kjempe! Er det noe du skal fortelle med ellernoe?" spurte jeg. "Ja, du skjønner at brevet om hvilke high school du skal begynne på har kommet."

"Men, jeg vl ikke åpne den uten deg. Vi får vente til du kommer hjem, ok?" jeg skjønte godt hvorfor for om det ikke gikk som jeg ville kom resten av dagene her hos Justin til å bli ødelagt. "Ja mamma det er greit! Har du snakke med noen av jentene forresten?" spurte jeg. "Ja, møtte de på butikken her om dagen. De savner deg!" Jeg kjente at jeg selv savnet overnattingene med sladder og latterkramper. Vi hadde ikke fått så god tid til det i det siste, for alle ville gjøre det godt med skolearbeidet. Jeg sukket. "Om du møter de igjen si at jeg savner dem masse! Og jeg savner dere også! HIls!" sa jeg. "Ja, pappa og Frida sitter her. De sier hei!" "Hei tilbake" lo jeg. "Men jeg må inn igjen til de andre nå. Hade!" sa jeg og la på. Jeg kjente jeg savnt alle sammen hjemme, men ville for all del ikke dra herfra. 

"Psst DN, kom hit!" Ryan sto i døråpningen til gangen. Jeg gikk bort til han. "Jeg må si deg noe!" Jeg nikket og luket døren etter meg. "Vi skal overraske Justin i kveld, og vi trenger hjelp av deg!" Jeg smilte. "Så gøy! Jeg er med! Hva skal jeg gjøre?" "Jo nå skal du høre her. Vi har ordnet bursdagsfest hos christian, så alle vi må få han bort der uten at han vet noe. Flere av vennene hans på vår alder og som ikke er kjendiser kommer" lo Ryan. "Jeg skjønner ,altså et vanlig besøk, hehe" Han nikket. "Han må være der klokken syv, altså om to timer. Så jeg sier at jeg og Chaz stikker bort på butikken, men vi egentlig stikker bort til dem og fikser til, skjønner?" Jeg nikket. "Så, jeg kan bare si til Justin at han må kjøre med bort til Caitlin for hun har genseren min elns?" jeg så spørrende på han. "Ja, perfekt! Skjønner du da?" sa han og holt i dørhåndtaket. Jeg nikket kjapt og fulgte etter han ut. Vi slo oss ned i sofaen igjen. "Jeg og Chaz stikker på butikken, vi!" Sa Ryan etter en stund og reiser seg fra sofaen. Justin nikket og jeg blunket til Chaz. De løp opp å rommet sitt og kom ned igjen med en bag, før de forsvant ut av huset. De var virkelig noen gode venner! "Sååå, hva skal vi finne på?" spurte Justin flørtende og kilte meg oppover låret. "Justin, vent til i kveld!" sa jeg litt strengt. Vi skulle jo tross alt gå om ikke lenge. Han så på meg med dådyrøyne. "Justin ikke gjør det, da klarer jeg ikke å holde meg!" sa jeg og holdt hendene foran fjeset mitt. Han fniste mens han tok armene rundt meg. "Jeg elsker deg. Absolutt alt. Du er perfekt for meg, vet du det?" De sjokoladebrune øynene så rett inn i mine. "Jeg elsker deg også! Og vet du hva? Du er perfekt for meg!" jeg smilte søtt og ga han et kyss. Jeg elsket livet mitt akkurat nå.

Vi hadde blitt sittende å se på tv i sikkert en time nå. One tree hill ftw. Teppet var på plass i sofaen selvfølgelig. den ene hånden til Justin var flettet med mine mens den andre brukte han til å stryke med med på låret. Som vanlig rykket jeg til et par ganger. han bare lo. "Det der mnner meg sånn om hytteturen!" lo han. Hytteturen, ja. Det må ha vært den beste helgen i mitt liv. En av de ihvertfall. Klokken var blitt halv syv. "Du Justin? Kan du kjøre meg bort til caitlin? Jeg glemte en gelser der forje gang, og jeg savner henne! pliiz?" jeg så bedende på han. "Ja, siden det er deg!" Han reiste seg. "Bare vent litt, skal bare opp og skifte." sa jeg og løp opp trappen. Justin var kledd i en svart bukse og en lett skjote, så han hadde ingen trang til å skifte for fest. Jeg derimot var kledd i en joggebukse og en av Justins store hettegensere. Jeg dro en svart bukse og en grå topp ut av kofferten og gikk inn på badet. Jeg dro den over hodet og plugget inn rettetangen. Jeg sminket meg litt ekstra  og rettet håret. "Finish" sa jeg fornøyd og gikk ut av badet. Jeg dro ut de nye høyhælte skoene jeg hadde kjøpt for noen uker siden da jeg var på shopping med Chrissy. Vi falt hodestups for de! 

"Wow, du er nydelig! Sikker på du bare skal rett nort til Caitlin?" Justin så på meg. "Ja, men hallo? Jge har jo ikke sett de på lenge. Er det noe gale å gjøre litt ut av det?" løg jeg og smilte. Jeg elsker å lyge på denne måten. Overraske andre var noe av det beste jeg viste. Å bli overrasket selv, var jo gøy og da, men.. ja. Vi gikk hånd i hånd ut i bilen til Justin. Jeg tok på radioen og down to earth var på. "Åå, Justin, jeg elsker den sangen!" Jeg lukket øynene og tenkte tilbake på never say never filmen. Han hadde virkelig forandret seg! Positivt, da. Han hadde blitt eldre, men hadde fortsatt den samme ekstra energien. Jeg begynte å kjenne meg igjen idet vi svingte inn i nabolaget til Beadles familien. Hehe. Alle husen var så fine! I enden av veikanten lå små desjer av snø. Hvorfor kunne ikke det enten være snø, eller ikke? Hvorfor en sånn mellomting? Da vi kjørte inn innkjørselen så det absolutt helt dødt ut. Inegn av vinduene var det noe spesielt lys i, og det var ingen bilen der heller. De hadde vell kjørt bak huset eller inn i garagen. "Sikker på at de er hjemme?" spurte han og dro ut nøkkelen. "Ja, jeg er sikker!" sa jeg og vi gikk ut av bilen og mot huset. 

Mer? 

da vi ankom flyplassen var jo selvfølgelig paparazziene på plass. Hvordan fikk de vite at vi var her? "Kom!" sa Justin og tok armen rundt meg. Han førte meg inn i bygningen. "Her kommer de ut!" sa Kenny og pekte mot en inngang. 

Vi st der i noen par minuter før to gutter iført med treningstøy bigtime kom småløpende ut. "CHAZ!! RYAN!!!" Ropte Justin og løp mot dem. Han ga dem en så stor klem t de nesten falt ovr ende. Men den var jo gjensidig da. "Hei gutter!" smilte jeg litt mindre voldsomt og ga dem en klem. De hilste smått på kenny før vi fortet oss ut i bilen igjen. Vi ville jo ikke at de skulle bli så mye oppstyr. Kenny kjørte og hele bilturen gikk vell ut på prating om alt fra himmel og jord. Kenny var fullt med i samtalen og kjørte på rødt lys. Flinken! "Aah, home sweet home!" sa chaz og la armene bak hodet i det vi kjørte inn i innkjørselen. Det var tydelig at de likte seg hos Justin. Guttene løp opp å rommet og rigget seg litt til før de kom ned i stuen til meg og justin. "Såå, når blir bryllupet?" spurte ryan og slo seg ned i sofaen. Justinhimlet med øynene mens jeg fniste. "Ryan, slutt og tull! De vil ikke snakke om det!" sa Chaz og prøvde å virke voksen.. noe han absolutt ikke passet til. "Kan jeg låne pcen?" spurte jeg og reiste meg fra sofaen. Justin nikket og jeg sprang opp på soveromemt. Jeg tok ned den sølvfarvede macen full av klistremerker og løp ned igjen. Jeg hadde jo ikke skjekket twitter på lenge! Hatmeldingene var på plass, men jeg overså de bare. Din feite kjerring, du er så forbanna stygg! var tweets som dukket opp flere ganger. Justin ga meg et medlidende blikk og tok armen rundt skulderen min. Jeg ble faktisk ikke såret, for om jeg hadde sett den som tweetet den tweeten, kan jeg være ganske sikker på at hun/han ikke er så forbanna perfekt selv. Merkelig nok hadde jeg fått noen par av mine egne fans, haha! "DN folk elsker sangen din! Den var dritbra! Den ligger over hele kjendisnytt!" sa Ryan og kikket ned på sangen. Hva? Min sang? Når jeg tebkte over det var det jo ikke så rart, jeg burde jo tebkt over at det var noen par mobilkamera på festen til Justin, men at de synes at den var bra? Wow. Jeg kjente jeg smilte av tanken. Jeg retweetet og replayet noen som hadde tweetet til meg. "Jeg bare mår på do, jeg" mumlet jeg og la pcen på bordet. 

Jeg dumpet ned i sofaen igjen. Alle samme var rimelig stlle og prøvde å ikke se meg i øynene. "Hva har dere gjort?" spurte jeg mistenksomt, men de svarte ikke. Jeg tok pcen opp på fanget. "LOOOL" ropte jeg da jeg så det de hadde tweetet. 

@dittwitternavn: I love @justinbieber, @itsryanbutler and @chazsom3rs sooo much! The are the best in the world. Cant live without them! xoxo DN

"Lol" sa jeg leende igjen mens jeg skrev en ny tweet. 

@dittwitternavn: Don't let your twitter stay open when @justnbieber, @itsryanbutler or @chazsom3rs is around. Good to know they love themselves.

Jeg trykket fornøyd på tweet og LOGGET AV twitteren min. 

"Dittnavn, moren din er i telefonen!" ropte Pattie fra kjøkkenet. "Kommer!" ropte jeg tilbake og reiste meg fra sofaen. "Hei mamma!" sa jeg glad etter jeg hadde tatt i mot telefonen fra Pattie. "Hei jentami, har du det bra?" spurte hun. "Ja, kjempe! Er det noe du skal fortelle med ellernoe?" spurte jeg. "Ja, du skjønner at brevet om hvilke high school du skal begynne på har kommet."

Mer? :)

Kan faktisk ikke skjønne hvordan jeg har klart å skrive bare dette på 50 deler. Liksom historien har jo egentlig ikke begynt.. Jaja en sesong 2 blir det nok ihvertfall.

Vi gik inn på badet og pusset tenner og gjorde oss klare til sengen. "Vet du hva som ville gjort denne dagen enda bedre? spurte han lurt og så på meg. 

"Ja, jeg tror jeg vet hva du mener" sa jeg og blunket. Jeg tok armene rundt han og kysset han på munnen. Lenge. Han dro meg med seg bort til sengen og la seg over meg. Kliningen ble råere og råere, og ikke lenge etter var alle klærene av. Justin kom forsiktig inn i meg. Vi bevegde oss i takt med Jutsin på toppen. Lydnivået prøvde vi å holde så lavt som mulig, men det var faen ikke lett. "Fyfaen for en omgang" pustet Justin og la seg ned ved siden av meg etter en lang og god omgang. Jeg nikket anpusten enig og så på han. "Du er fantastisk!" sa jeg og smilte. "Ikke like fantastisk som deg!" Han tok armen rundt meg og vi la oss til å sove. 

"Våknevåknevåkne!" var det jeg våknet til. Jeg åpnet øynene og på gulvet sto Jazzy. "Heii" jeg reiste meg opp fra sengen og smilte til henne. Hun var nok litt skremt for jeg var ikke akkurat alltids pen og se på etter jeg hadde stått opp. "Hvor er Justin?" spurte hun sjenert. "Han ligger her" lo jeg litt og flyttet meg så hun kunne se. Han lå i sengen med munnen åpen og armen på madrassen der jeg hadde ligget. "Skal vi vekke han?" spurte jeg lurt og blunket til henne. Hun nikket ivrig og begge hoppet opp i sengen og begynte å kile han. "Våknevåknevåkne!" ropte vi mens vi kilte. Han våknet brått og  begynte å skrike. "ÅÅÅRGHH! Dere to luringer!!" sa han etter vi hadde sluttet og fanget oss i hver vår armkrok. Vi lå og lo begge to. Jazzy var så utrolig skjønn! "Yndlingsjentene mine" sa Justin og kysset oss på hodet. "yndlingsgutten vår!" sa jeg og smilte til han og Jazzy nikket. "Pappa sier at det er frokost!" sa hun og hoppet ned på gulvet. "Vi kommer!" Justin hoppet ut på gulvet. "Men vi må bare skifte først" sa han idet han så at han var iført med bare boxer. Jazzy fniste og gikk ned til kjøkkenet. "Åee, så skjønn hun er!" sa jeg og tok ut klærene mine fra bagen.

"Jeg tror jaxon sover fortsatt, kom så vekker vi han." Justin gikk mot rommet deres med meg på slep. Rett hadde han. Jaxon lå fortsatt og sov innpakket i det blåe dynetrekket. Justin listet seg bort tl han og begynte å småkile han mens han pustet han i øret. Jaxon startet å le før han åpnet øynene og tok hendene opp i fjeset til Justin. "Au!" Sa Justin på tull og dro Jaxon ut av sengen. Jaxon lo fortsatt. Vi gikk alle tre ned på kjøkkenet. Ved bordet satt Jeremy og leste avisen. "Hei pappa!" sa Justin og ga han en kjapp klem. "Dette er DN!" Han dyttet meg forsiktig litt nærmere. Jeg strakk ut hånden og hilste. "Du trenger ikke si noe mer, for jeg vet alt. Absolutt alt. Den munnen der klarer bare ikke slutte å snakke om deg!" sa han og pekte på Justin. "Åe" sa jeg og smilte til Justin som så irritert bort på Jeremy. Vi satt oss ned til bordet og spiste. Pattie kom også og nå satt jeg sammen med hele familien til Justin. Det var ihvertfall ingen grunn til å grue seg til å møte den for de va jo så hyggeig alle sammen. Jazzy og jeg satt og puttet brødsmuler i drikken til Justin gjennom hele frokosten. Hun var jo bare helt bedårende! "Når kommer guttene, da?" spurte Jeremy og så spørrende på Justin. "Vi skal hente de klokken to på flyplassen" sa han med munnen fyllt av skive med speilegg. 

Klokken ble fort to og vi var på vei til flyplassen. Kenny var også godt plassert i bilen. Det var godt å se han igjen også! Jeg kjente jeg gledet meg til en kveld med Guttene, og Caitlin. Det kom til å vli supert! da vi ankom flyplassen var jo selvfølgelig paparazziene på plass. Hvordan fikk de vite at vi var her? "Kom!" sa Justin og tok armen rundt meg. Han førte meg inn i bygningen. "Her kommer de ut!" sa Kenny og pekte mot en inngang. 

MER? :):):)

"Men, jeg har så ekstremt med ggjester, så jeg må nesten hilse litt på de også. Kom, du må bli med!" smilte han og reiste seg. Jeg nikket enig og tok hånden hans før vi gikk ut til de andre.

Lokalet var helt fullt, både ukjente og kjente folk. Justin klappet så og si alle på ryggen og smilte til alle mens jeg holdte godt fast i hånden hans og fulgte etter. "Chriis!!" ropte han og klemte Chris. Jeg sto nettop face to face med chris brown. Jeg kjente knærene begynte å svikte. "Hils på DN!" sa Justin og dyttet meg litt frem. "Ehh.. hei" sa jeg nervøst og strakk ut hånden. "Hei, Chris her!" smilte han. "Jeg visste det, hehe" sa jeg dumt og de begynte å le. Jeg kjente at de røde kinnene var på vei. Selv gjennom all sminken viste de. "Har du virkelig laget den sangen helt selv?" spurte han pluselig og så spørrende på meg. "Ehm.. ja det har jeg" svarte jeg forsiktig. Mente han det positivt eller negativt? "Du har virkelig talent!" Sa virkelig Chris Brown at jeg.. JEG hadde talent? OMG. "T..tusen takk!" sa jeg litt sjokket. Justin sto ved siden av og fniste. "Hva?" spurte jeg. "Du er så skjønn når du er nervøs!" sa han og kysset meg. Resten av kvelden var som en drøm. Å menge seg med de største stjernene var virkelig helt sykt. Klokken gikk så ekstremt fort. Klokken var over 3 før vi kom oss hjemover. Justin hadde dratt meg med til folk hele kvelden. Han slapp meg virkelig ikke av syne. "Jeg setter meg bak med deg, jeg" blunket Justin og åpnet døren bak i bilen. Jeg smilte fornøyd og satt meg inn. Han tok armen rundt meg og jeg la meg på skulderen hans. "Jeg elsker deg" sa han lavt og kysset meg på hodet. "Jeg elsker deg også" Jeg tok hånden min i hans og vi ble bare sittende sånn. "Du? Hvorfor er ikke Chaz og ryan her egentlig?" Jeg hadde jo ikke sett dem hele kvelden. "De kommer i morgen faktisk! Jeg hadde planer om å ha en liten koselig feiring med dem og kanskje Christian, så siden du er her, kan vell hun være med?" Jeg nikket og smilte. "Hva med faren din da? Og søsknene dine?" Jeg hadde jo faktisk aldri møtt dem. Jeg visste jo hvem de var, da. Og sånn ca 99 prosent av livet deres. Hehe, Bieberstalker. "De var på festen, men pappa måtte hjem og legge de små, hehe. De kommer til å elske deg!" smilte han og kysset meg lett på kinnet.

Justins synspunkt:

Jeg kunne ikke tro at hun satt ved siden av meg, i armkroken min igjen. Jeg gledet meg så utrolig mye til å vise henne til resten av familien. Hun var en så fantastisk jente og hun betydde så utrolig mye for meg! Jeg kunne ikke annet enn å smile når hun er i nærheten.

END

Pattie stoppet bilen utenfor det store huset og forsvant inn. Stakar, hun er vell sliten. "Du er vell ikke så trøtt at.." Han smilte uskyldig. Hintet han til noe nå? "Vi får se" blunket jeg bare for å irritere han. "DN, vet du hva? Dette har vært den beste bursdagen på lenge! Og vet du hva som var den beste gaven? Deg! Jeg kan faktisk ikke tro at du srev en sang til meg!" Han fikk meg alltid til å føle meg så spesiell. "Du har jo laget en tl meg og, da" fniste jeg og åpnet døren på bilen. han mumlet noe før han kom ut etter meg. Vi gikk inn og listet oss opp på rommet for å ikke vekke noen. "Jeg skal bare se om de sover" hvisket Justin og listet seg bortover gangen. Jeg fulgte etter. Han gikk inn på rommet helt ytterst i gangen. Den ene veggen var fylt med rosa hestetapet og jenteting, og den andre var fylt med lekebiler og andre gutteting. Det måtte være rommet Jazmyn og Jaxon mens de var på besøk. Justin listet seg mot sengen til Jaxon og strøk han lett over hodet før han kysset ham forsiktg. Jeg kjente jeg smeltet litt inni meg. Han var jo bare god! Var det i det hele tatt noe ondt med den gutten? Han gikk bort til sengen til Jazmyn. Han tok hånden hennes og kysset den. Jeg listet meg bort til han og så ned på de to små søte skapningene som lå der og sov. De var jo sp utrolig skjønne! "De er nydelige Justin" mumlet jeg. "Ja, det er de" sa han og slapp hånden hennes før vi listet oss ut igjen av rommet. "Jeg skulle ønske jeg fik sett dem oftere" sa han litt trist. Jeg skjønte han godt. Jeg ble jo lei av Frida til tider, men uansett så savnet jeg jo henne når jeg var vekke. Vi gik inn på badet og pusset tenner og gjorde oss klare til sengen. "Vet du hva som ville gjort denne dagen enda bedre? spurte han lurt og så på meg. 

 MER? :)

Det er link til sesong to på den gamle historien HER

Hehe, delen ble så utrolig sen fordi jeg ble sittene dødslenge for å finne ut hvilke kjole hun skulle bruke. Klarte ikke bestemme meg! Heheh.

Jeg hadde nøyaktig 55 minutter på å skifte. Først tok jeg en lang og varm dusj. Jeg barberte leggene grundig, og tok en god hårkur i håret. Jeg dro på meg den nye kjolen og sminket meg. Jeg rettet håret og krøllet det i tuppene før jeg tok på de høye skoene mine. Jeg la det siste laget med lipgloss på leppene før jeg gikk fonøyd ut av badet. Nå gledet jeg meg til å se Justin!

om noe av teksten ikke passer, dropp det ;)

Jeg spilte de siste tonene på pianoet før jeg reiste meg. Alle i hele romme klappet og plystret. Justin hadde sittet helt stille og stirret på meg gjennom hele sangen, men nå var han på vei opp til meg. Han kom imot meg og kastet armene rundt halsen min og ga meg et langt kyss.

Jeg D.Ø.R av dette bildet. Faen, jeg er tidenes forever alone.

Jeg kysset lenge tilbake før vi trakk oss litt fra hverandre. "Gratulerer med dagen!" fniste jeg og bet meg litt i leppen. Jeg kunne ikke tro at jeg sto her hånd i hånd med Justin igjen. "Aww!" ropte de i salen. Justin leide meg av senen. "Det.. det var nydelig! tusen takk!" Han så overraskende på meg. "Jeg visste da ikke at du var så flink til å synge?" Flink å synge? Synes han virkelig det? Jeg som trodde at jeg hadde hatt tidenes mannestemme hele livet mitt? Jeg smilte til han. Bare å se inn i de brune øynene hans kunne jeg gjort i flere år. "Jeg har savnet deg sånn!" sa jeg og tok armene mine rundt han. "Jeg har savnet deg også! Så utrolig mye at du ikke aner det engang!" Jeg kjente fortsatt sommerfuglene fly rundt i magen bare jeg var i nærheten av han. Vi ble sittende en stund til å bare snakke om hvor mye vi hadde savnet hverandre. Jeg ble catchet i å bare stirre på han flere ganger. Klarte ikke la være! "Men, jeg har så ekstremt med ggjester, så jeg må nesten hilse litt på de også. Kom, du må bli med!" smilte han og reiste seg. Jeg nikket enig og tok hånden hans før vi gikk ut til de andre.

MER? :) 

VI SKAL FIKSE DET MED SESONG TO PÅ HISTORIE TO, MEN I MELLOMTIDEN ER DET BARE Å SØKE PÅ GOOGLE.

 Idet jeg la matvarene tilbake i kjøleskapet ringte telefonen min. "Pattie" sto det. Det måtte være Justin. "Hallo!" sa jeg og smilte. "Hei DN, det er Pattie" hørte jeg Patties stemme si fra den andre enden. "Hei.." sa jeg litt usikkert igjen. "Du, jeg må snakke med deg."

Hun var ikke redd eller engstelig i stemmen, så.. "Ja?" Jeg pillte litt på neglene mine. "Jo, Justin har jo bursdag snart sant? Og jeg vil at han skal få den beste gaven han kan få og, jeg skal ikke lyve, det beste han kunne fått er jo deg!" Jeg smilte av tanken. "Ja?" spurte jeg spent. "Jo, jeg har snakker med moren din på forhånd, og om du vil, da så kommer du hit på bursdagen hans, og så overrasker du han med å komme på festen!" Jeg kunne virkelig ikke tro hva jeg hørte. "Ja, selvfølgelig vil jeg det!" Jeg hoppet rundt på gulvet av glede. "Hehe, DN ro deg ned!" lo Pattie med den søte latteren hennes. "Vi snakkes mer seinere, men du må låve å ikke fortelle noe til Justin." "Neida, jeg lover!" smilte jeg og vi la på. Jeg begynte med en gang å stresse. "Hva skulle jeg ta med? Hva skulle jeg si? Hvordan skulle jeg komme? Og mest av alt. Hva skulle jeg gi han? Han hadde jo alt? Jeg gikk inn i stuen, og gikk fram og tilbake. Jeg skimtet opp på de gamle notene som sto på pianoet fra den tiden jeg spilte piano. Hvorfor ikke? Jeg satt meg ned og klimpret sammen noe. Det kunne vell gå? Jeg hadde helt glemt skiven min som lå igjen på kjøkkenet, men den var ikke akkurat førsteprioriet akkurat nå. "Nemmen DN, har du begynt å spille piano igjen?" spurte mamma som akkurat hadde kommet inn i huset. "Heh nei, fikk bar lyst.." fniste jeg og reiste meg. "Og forresten, tusen takk for at jeg får dra til Justin!" smilte jeg og ga henen en klem. "Jo, bare hyggelig vennen min! Jeg ser på deg hvor mye du saver han, så det var jammen meg på tide at du fikk deg en tur!" Jeg smilte til henne. Jeg gledet meg sånn! "Har du noe planer om gave?" spurte hun meg. Jeg pekte på pianoet og hun nikket og smilte lurt til meg. "Jeg er ikke ferdig enda, så du må vente!" Jeg løp opp på rommet mitt og dro frem kofferten som ikke hadde vært i bruk på to maneder ut ifr under senga. Det var fortsatt noen dager til jeg skulle dra, men hvorfor ikke pakke litt? Plutselig kjente jeg at telefonen vibrerte i lommen. Jeg tok den opp. Justin sto det. "Heiiii!" svarte jeg og smlte bredt. Jeg ville egentlig bare rope tll han at jeg kom om noen få dager, men det kunne jeg jo ikke. "Hei jentami!" Det var stille litt. Vanligvis ville jeg bablet ivei om hvor mye jeg savnet han, men jeg ville ikke klart det nå uten å røpe meg. "Jeg savner deg!" sa han og jeg kunne høre at han var lei seg. "Jeg savner deg også!" svarte jeg og prøvde å være trist mens jeg smilte et lurt smil.

Vår store helts bursdag 1. mars. Hehhehhe

Klokken var 6 og jeg satt i bilen på vei til flyplassen. Jeg klarte faktisk ikke konsentrere meg i det hele tatt! Jeg gledet meg sånn! Snøen hadde gått vekk, men været var grått og ekkelt. Jeg smilte av tanket på at jeg skulle ta meg turen vekk fra Norge og dra til USA. Jeg så ned på telefonen. Pattie hadde fortalt meg at jeg ikke måtte snakke med Justin før vi møttes. Jeg kjente jeg kom til å få litt dårlig samvittighet pga jeg ikke kom til å snakke med han før kvelden på bursdagen hans, men det var vell værdt det? Ja, det var det absolutt! På flyplassen sa jeg hadet til mamma, pappa og Frida før jeg gikk mot innskjekkingen. Jeg så mange blikk stirret mot meg. Heldigvis var ingen påtrengende eller noe sånn. Det var tross alt klokken 7 om morgenen, så det var heller ikke så folksomt. Jeg sendte en kjapp melding til Pattie om at jeg satt meg inn på flyet før jeg tok den på flymodus. Klokken var jo sånn ett om kvelden der, så i USAsk tid skulle vell jeg være framme i sånn.. eeh.. 5? Pattie skulle hente meg på flyplassen. Jeg håpte virkelig ikke at noen så meg, slik at Justin fikk vite at jeg var der. 

Flyturen var lang og kjedelig. Det eneste jeg tenkte på var hva Jutsin ville si når jeg kom. Hvordan han ville reagere på gaven min? Ville han bli skuffet? Jeg var jo ingen musiker. Etter lange timer med søvn, mellomlanding og alt mulig shit var jeg endelig framme. Jeg tok på mobilen igjen og melding etter melding poppet inn. 9 uleste meldinger? En fra mamma, tre fra jentene, en fra Pattie og fire fra Justin. Nå kjente jeg at jeg fikk dårlig samvittighet for å ikke svare han. Jeg sukket før jeg la mobilen i lommen og gikk ut av flyet. Jeg hentet bagasjen, og utenfor sto en lav dame med en stooor jakke og ventet på meg. "Heiii!" sa jeg glad og klemte henne. "Heisann! Så koselig å se deg igjen! Kom, vi setter oss i bilen før noen ser oss!" Hun fulgte meg til bilen. "Gleder du deg?" smilte hun imot meg idet hun startet å kjøre. "Ja, kan ikke vente!" smilte jeg og foldet hendene. Vi snakket på veien om hvordan vi skulle gjøre det med gaven min. Til min store forferdelse var jeg tydeligvis nødt til å fremføre for alle de andre på festen. Jeg kjente jeg gruet meg noe ekstremt. Ikke viste jeg om jeg kunne synge, ikke viste jeg om jeg kunne spille piano, og ikke viste jeg om sangen var bra i det hele tatt. Pattie sa om og om igjen at det kom til å gå bra, så det var vell bare å stole på henne?

Etter en lang kjøretur svingte vi inn til innkjørselen til huset. Jeg hadde savnet det! Pattei åpnet døren, og det første som slo meg var lukten. Lukten av Justin og Pattie. Jeg smilte og tok av meg skoene. "Bare gå opp og skift, du! Du vet jo hvor rommene er!" sa Pattie og nikket mot trappen. Jeg dro kofferten med meg opp trappene og inn på rommet. Jeg hadde nøyaktig 55 minutter på å skifte. Først tok jeg en lang og varm dusj. Jeg barberte leggene grundig, og tok en god hårkur i håret. Jeg dro på meg den nye kjolen og sminket meg. Jeg rettet håret og krøllet det i tuppene før jeg tok på de høye skoene mine. Jeg la det siste laget med lipgloss på leppene før jeg gikk fonøyd ut av badet. Nå gledet jeg meg til å se Justin!

MER? :):)

Beklager for dårlig blogging folkens, men jeg har akkurat vært på elevsamtale som forresten gikk rett til svarte helvette, og skal rett videre med en gang! Kommer ikke hjem før halv ni, så det blir sein del i dag, å! Lover å skjerpe meg!

Det er noen som lurer på hvor den ene kategorien av sesong to er og vi skal fikse det, men det er bare å søke på det pa google! :)

Jeg så rett inn i de blanke øynene hans. "Jeg vil ikke si hadet!" sa jeg og kjente at tårene presset på. "Du er nødt til å dra nå, ellers kommer du deg ikke inn, men.." Han stoppet før han ga meg en klem. Han klemt emeg hardt inntil seg. "DN, jeg elsker deg, ikke glem det! Så sees vi snart!" Han slapp klemmen og prøvde å få fram et smil. Jeg smilte skjevt til han og ga han et langt og lidenskapelig kyss før jeg tørket vekk tårene og løp inn mot flyet. 

Jeg satt helt bakerst. Akkurat som første gang jeg møtte Justin. Jeg kunne ikke noe for det. Tårene randt nedover kinnet mitt. Det var akkurat som jeg dro derfra jeg følte meg mest hjemme. Flyturen var lang og jævlig. Det som var litt positivt var at middagen var god denne gangen. Kylling og ris. Nam! Jeg hadde ikke fått så utrolig mye søvn denne turen, så jeg sov vell det meste av tiden. Jeg våknet av et dunk i flyet som tydet på at vi hadde landet. Jeg så ut av vinduet. Jeg kunne se en farge. Hvitt. Eller det er vell ikke en farge? Hele flyplassen var dekket med et hvitt teppe. Jeg sukket. "Tilbake til norge" mumlet jeg og gikk for å hente bagasjen min. "Hei, er du DN?" spurte en liten jente meg. "Ja, det er jeg!" smilte jeg og satt meg ne dpå huk til henne. Egentlig var jeg i et ufattelig dårlig humør, men å være frekk var det siste jeg ville. "Kan jeg få autografen din?" spurte hun og holdte fra en tusj. "Autografen min? Hvorfor det?" Jeg tenkte meg vell egentig bare ikke om. "Du er jo kjæresten til Justin Bieber, jo!" fniste hun. Kjæresten? Hvordan visste de det? Jaja, når jeg tenker over det har vi vell ikke vært så redd for å vise atvi er glad i hverandre når vi går ute på gaten. "Ja, selvfølgelig kan du det!" smilte jeg og skrev navnet mitt på armen hennes. Jeg orket ikke henge meg opp i det kjærestegreiene selv om det egentlig bare var sant. "Ehm.. ehm.. kan.. vi ta et bilde også?" spurte hun sjenert og holdt fast i buksekanten til faren sin som hadde kommet bort. "Jada, selvfølgelig!" Hun smilte glad mens faren tok bilde av oss. Om det var sånn alle belieberene var, var det jo ingen ting å være redd for, men sånn er det vell ikke. Jeg kom til å tenke på de få hatmeldingene jeg hadde lest på twitter. Sånn egentlig taklet jeg det ganske bra. Jeg gikk ut til utgangen for å lete etter et kjent ansikt som jeg kunne sitte på med hjem. Jeg så meg rundt og midt på gulvet sto mamma, pappa og Frida og ventet på meg. Jeg kjente med en gang hvor deilig det var å se dem igjen. Jeg løp mot dem og ga hver og en av dem en kjempestor klem. "Vi har savnet deg!" sa pappa og tok kofferten min. "Jeg har savnet dere også!" sa jeg og tok tak i hånden til Frida. Vi satt oss ut i bilen og kjørte hjem. Det var egentlig ganske stille for de hadde alle tre skjønt at jeg var utrolig trøtt. Jeg tok opp mobilen og sendte en melding til Justin. Pa vei hjem fra flyplassen nå. Savner deg allerede! xxx DN Jeg trykket på send før jeg tok proppene i ørene og la meg til å sove. Bilturen var tross alt på 30 minutter.

Jeg vååknet av at Frida ristet meg i siden. "Vi er hjemme!" hun smilte til meg slik at de to små smilehullene kom til syne. Jeg gikk ut av bilen og tok med meg kofferten. På bare de to sekundene det tok å gå bort til ingangsdøren fra bilen hadde jeg blitt dekket av snø. Kan faktisk inrømme at jeg ikke har savnet det! Jeg sparket av meg skoene og løp opp på rommet. Jeg satt korfferten fra meg midt på gulvet før jeg satt meg ned på sengen. Jeg skjekket mobilen. En ulest melding sto det. Den var fra Justin. Så bra du kom trygt hjem! Jeg savner deg allerede! Det er så tomt her uten deg! Håper vi sees snart. Elsker deg! Din Justin. Jeg leste meldingen om og om igjen. Savnet ble bare enda større. Disse månedene kom til å gå så forbanna sakte! Jeg sukket og la mobilen fra meg på nattbordet før jeg la meg til å sove.

Liksom nå er det Januar sant? Så jeg hopper til slutten av februar. Det som har skjedd er det at DN har brukt masse tid på skole, venner og skyping med Justin.

Endelig ringte det ut etter en lang dag. Siste time var historie med Vivian aka dragen. Du sovnet bare hun åpnet munnen sin. Alle sammen spratt opp fra stolene sine og løp ut av klasserommet. "Hadet!" sa jeg og ga jentene en klem der vi skilte lag. Jeg skjekket klokken på mobilen. 3. Nja, litt tidlig å ringe Justin enda. Jeg sendte han en melding. Ring meg når du våkner! Jeg la mobilen ned igjen i lommen før jeg tuslet hjemover. Sekken var faktisk overaskende lett i dag. Det var vell fordi at vi nesten ikke hadde hatt lekser denne tiden. Ikke at jeg hadde noe i mot det! Jeg slengte sekken ned på gulvet i gangen idet jeg kom inn i huset. Ikke faen om den sekken skulle opp på rommet. Jeg sparket av meg skoene og gikk sakte inn på kjøkkenet og lagde meg en skive. Idet jeg la matvarene tilbake i kjøleskapet ringte telefonen min. "Pattie" sto det. Det måtte være Justin. "Hallo!" sa jeg og smilte. "Hei DN, det er Pattie" hørte jeg Patties stemme si fra den andre enden. "Hei.." sa jeg litt usikkert igjen. "Du, jeg må snakke med deg."

Hva tror du at hun skal si?